Lokalbuss 19 Suldalen – Gimlekollen

Det begynte som et vanlig morgenritual, men bussen kom litt for tidlig til stoppestedet, som om den rampet meg inn i riktig tempo. Jeg fant en ledig plass ved vinduet og la merke til det myke brummet fra motoren og lukten av våt asfalt etter nattregn. Folk spankulerte inn med små poser og småbarn som hastet til skoleruten, og jeg ble plutselig en flue på veggen i andres morgen.

Under reisen ble flisete reklameskilt og frodige landskapsskildringer av Nord-Jæren en rolig bakgrunn. En eldre dame snakket lavt om været, mens jeg observerte hvordan Agder Kollektivtrafikk AS mildt styrte snøglitter og trafikklausuler som om det var en dirigent i et lite orkester. Bussjåføren nikket til meg med et lite smil, og jeg tenkte at dette er en av de små scenene i hverdagsreiser man ofte overser.

Jeg steg av i Gimlekollen og la merke til at komforten var overraskende god for en Suldalsbuss — setene var greie, og interiøret luktet rent. Jeg smattet på en kopp kaffe jeg tok med meg, og hele opplevelsen ble til en liten pause fra kontorlandskapet. Kanskje er det nettopp disse rutene som minner meg om å sette pris på detaljer.