Lokalbuss 152 Tvedestrand-Borøy

Alt begynte med en rytme av motor og sjøbris som fylte bussen. Jeg så dagen våkne langs de små husene ved vannkanten, og hver sving avslørte et blankt morgenlys på bølgeskvulpen. Setene var litt harde, men komforten vokste når jeg knuget koden av rutetabeller og menneskelig språk fra medpassasjere. Jeg snakket med en lokal som forklarte hvor jeg skulle gå av for å fange lyden av marinaen.

Interaksjonen med konduktøren var varm og praktisk; han hvisket korte instruksjoner om hvor jeg kunne stå for å unngå skygger i vinduet og samtidig få med meg landskapet. Det var som et lite samfunn på fire hjul, hvor hver stasjon hadde et lite møte mellom menneske og natur. Jeg møtte et ungt par som byttet små historier om sommerfester og fisk som šlapp av havet.

På vei tilbake skimtet jeg et blått hav som speilet himmelen, og jeg tenkte at Agder Kollektivtrafikk AS virkelig binder små landsbyer sammen med en enkel rutine. Folk hilser, vinduene glimter, og jeg kjenner en ro som bare dette landskapet kan gi.