Lokalbuss 173 Iveland-Vennesla

Jo, jeg landet i støyen av en liten bussholdeplass, og motoren våknet som om den kjente meg igjen. Ruten snirklet seg gjennom skogkledd dal og åpne landskap, mens rundturen la seg som et langsomt teppe av grønne nyanser. Passasjerene talte lavt til hverandre, og jeg tok plass ved vinduet for å få med meg hver liten forandring i landskapet. Jeg følte meg som en del av et rolig, hverdagslig rytmisk liv.

Om bord var det komfortabelt og ryddig, med god plass til beina og plass til bagasje. Rutekartet i seteryggen viste tydelig hvor vi var på vei, og jeg smugkikket innom flere stopp som skimtet forbi med små, sjarmerende skilter. Jeg snakket med en eldre dame som fortalte meg om stedet hun vokste opp, og hennes historier ga reisen et menneskelig preg.

Lengselen etter naturen forsvant ikke i byens avsidesliggende områder; jeg ble vitne til hvordan lyset leker mellom grantrærne og vannet som speiler himmelen. En liten stasjon ved en elv ga meg et øyeblikk til å puste ut, og Agder Kollektivtrafikk AS hadde virkelig tenkt gjennom komfort og enkelhet på denne ruten.