Skolebuss 1909 Videreg. skolebusser Grimstad

Klokken var like før skyggen falt over skoleplassen da jeg hoppet om bord. Jeg møtte lærerens smil og heads up om dagens ruta, som sirklet mellom husrekkene og speilet vannet i fontenen. Frokostlukene og småpratene mellom elever skapte en lun atmosfære, og hvert stopp ble et lite kapittel i vår felles historie. Jeg kjente hvordan støynivået senket seg, og hele bussen ble en avkobling fra forventningene som følger med en skolehverdag.

Akkurat der lå landskapet åpent utenfor vinduet: bølgende enger, treverk og skyer som beveget seg som en langsom film. Jeg la merke til hvordan grått asfalt møttes med myke marker, og hvordan sola snek seg inn mellom bladene. Med hver sving ble jeg mer oppmerksom på detaljer jeg ellers overser i kjøringen mellom timer og leker. Interaksjonen med medpassasjerer skapte små historier som jeg ville ta vare på senere.

Sånn sett ble jeg mer delaktig i dagsrutinen; jeg hørte humringen til hjulene, kjente lukten av nylagt asfalt og tenkte at Agder Kollektivtrafikk AS virkelig forstår behovet for en rolig, strukturert transport mellom hjem og skole. Jeg ante at dette bare var begynnelsen på en rekke små opplevelser som følger meg videre i Grimstad, hver av dem med sin egen malte stemme.