Skolebuss 1970 Skulebussar Evje og Hornnes

Jeg sprang om bord i den varme skolebussen og satte meg rett bak, der setene knirket litt under min vekt. Lyden av motoren og lukten av støv og nyvasket plast blandet seg med klassens lavmælte prat. Jeg så fort landskapet gli forbi: små hus, grantrær og snø som lå som et tynt teppe i ukjent terreng. En medpassasjer fortalte en vits som fikk hele bussen til å humre lavt.

På holdeplassen ved elva sto en liten gruppe elever og en tre engasjert bussjåfør som hilste høflig og slo av motoren mens vi lastet inn sekker og bøker. Agder Kollektivtrafikk AS ble nevnt i en av rutelappene som fløt mellom skolesekker; det virket som om hele bygda hadde en forbindelse gjennom denne lille ruta. Jeg la merke til små detaljer: magneter på vinduene, en fresj lukt av skinn og voks, og at støvet i hjørnet av taket ble linsene i sollyset.

Etter hvert ble praten livlig mellom små grupper av elever, og busshjulets rytme ble komplettert av klikk fra vindusskjermingene og den milde knirringen i døren. Jeg husker at jeg fant et rolig hjørne hvor jeg kunne observere uten å forstyrre, mens vi suste forbi skogkledde åser og åpne jordstykker.