Skolebuss 1973 Skulebussar Iveland kommune

Jeg husker lukten av skinnseter og tambourin-låter som gjenlydde i salongen. Vinduer som alltid fristet til å åpnes litt for å kjenne den friske fjellluften. Vi vognte forbi små gårder hvor hunden veltet seg i solen, mens jeg tittet ut og prøvde å telle de dumpe små husene som lå som perler langs veien. Første gang jeg oppdaget at landskapet kunne være en fortelling i seg selv.

Skolebussen var mer enn transport; den var en småskole på hjul. Barnas glade humør, læreren som vinket fra døren og nysgjerrigheten som ble stimulert av bussens rutemønster. Jeg lærte å lytte til bremselyder som om de var korte episoder i en lang fortelling, og jeg ble fascinert av hvordan landskapet åpnet seg i skygger når veien buktet seg mellomåkretsende fjell. Ruten hadde sin egen rytme, og det var lett å miste seg i den.

En annen dag fikk jeg mulighet til å sitte ved vinduet lengst frem, og jeg observerte hvordan skogsmarken åpnet seg til åpne sletter. Det var som om bussens motor kjørte en fortelling videre, og jeg ble mer nysgjerrig på hvordan Agder Kollektivtrafikk AS sørger for at ruten alltid er rask og sikkert bemannet.