Skolebuss 2106 Kvarstein skole

Den første morgenen steg jeg på og kjente lukten av nygress og skolepapir. Kombinasjonen av rutinene og det stille motorrommet ga meg en ro før dagen begynte. Under setet fant jeg en liten notis fra forrige elev, og det minnet meg om at dette er en fast del av hverdagen vår. Jeg snakket litt med en medpassasjer som også var begynt å kjenne til ruten godt, og vi fant ut at trafikken ofte bøyer seg rundt skoledagens rytme.

Interaksjoner: Bussjåføren hilser alltid kort og høflig, og personalet ved Kvarstein skole er glade for å se tydelige elever som følger rutinen. I løpet av turen byttes små samtaler om lekser og helger mellom vinduene, og jeg kjenner meg som en del av et lite fellesskap. Landskapet utenfor blir skiftende lerret – grønne enger, små innsjøer og fjell som speiler seg i rutene.

Etter hvert ble turen mer enn bare transport; det ble et lite rituale mellom hjem og skole. Jeg liker den rytmiske lyden av små prat og oppnådd stillhet mellom stoppene, som om dagen begynner med en myk pust. Nå gleder jeg meg til å se landskapet skifte når skolen ligger bak oss og byen åpner seg litt mer.