Lokalbuss 260 Flekkefjord – Sira – Moi

På avgangsstasjonen i Flekkefjord var det rolig, og stemningen var hjelpsom blant passasjerene. Jeg fikk plass helt bakerst, med vinduet tett inntil meg og nærhet til en lokal som lovet å svare hvis jeg trengte noe. Dette var min første tur på denne ruta, og jeg kjente straks hvordan Agder Kollektivtrafikk AS hadde tenkt på komforten.

Skinn og syn: Vinduet speiler landskapet i skiftende lys, og jeg ser små gårder og skogkledde åser glir forbi. Bussen har romslige seter og god plass til ryggsekken ved siden av, noe som gjør reisen avslappet. Av og til stopper vi ved små holdeplasser der ältere nabobyer vinket farvel og ønsket oss velkommen videre.

Underveis merket jeg: landskapet åpner seg mellom fjorder og skog, og jeg møtte en annen passasjer som delte sin favorittutsikt langs denne veien. Vi ble enige om at det er små detaljer som gjør reisen minneverdig: lukten av nyvaskede seter, klirr av små byttede mynter i mynten, og stemmen til kabinisten som kunnskapsrikt forklarte hver holdeplass.