Lokalbuss M4 Hellemyr – Tømmerstø

Jeg stiger på ved busstoppet i kveldingen, lykten fra solnedgangen trekker lange skygger over rammen av vinduet. Agder Kollektivtrafikk AS gir en myk, stødig start og jeg kjenner hånden min hvile mot billettautomaten som låser seg opp som en liten dør til nye historier. Bussens gyldne seter lukter av nyvokst skinn og komfort som nesten kjennes som å sitte i en venns stue.

Ruten slynger mellom småhus, grøner og sjøen som glimter i baklysene. Jeg møter en ung jente som peker ut mot fjorden og hvisker om en butikk ved neste stopp der man får ferske boller. Vi prater litt, og stemmen hennes er som en varm bølge som minner meg om steder jeg har reist før, men likevel helt ny her.

Interaksjonen med sjåføren gir meg en trygghet som er sjelden; han vinker til noen som trenger hjelp og forteller obskure historier om gamle stoppesteder. Den lille samtalen skaper en fortrolig tone i et rom fullt av fremmede, og jeg føler jeg er en del av et større nettverk av mennesker som deler denne enkle transporten.