Lokalbuss 416 Sveindal – Hægeland

Jeg kom om bord i den litt smale bussen og ble møtt av en sjåfør som smilte vennlig. Setene var romslige og lukten av nyvasket interiør ga en god start. Gjennom vinduet trillet landskapet forbi i gråblå nyanser, mens regionalt radioprogram skapte en rolig bakgrunn. Jeg fant raskt en plass ved vinduet og noterte meg starten på reisen som om den var en liten ventetid mellom steder.

Under turen passerte vi åpne jordbruksfelt og små skogklynger. Sjåføren ga tydelige beskjeder om neste holdeplass, og passasjerenes små samtaler bidro til en trygg og hyggelig atmosfære. En eldre kvinne, som jeg ble kjent med ved en senere anledning, delte litt av sin erfaring med bussrutene i Agder Kollektivtrafikk AS, noe som ga reisen en menneskelig dimensjon. Det var overraskende stille i bussen mellom stoppene, som om maskinen også respekterte landskapets fred.

Etter hvert som vi nærmet oss små tettsteder, ble veibanen mer svingete og landskapet skiftet til grønne engaer og tømmerstokker som sto som kolonner ved veikanten. Jeg begynte å kjenne på en rolig forventning til Hægeland, mens lukten av skodd grus blandet seg med lyden av motor og samtaler rundt meg. Snart lå fremsiden av bussen nærme seg den skarpe svingen ved krysset, og jeg gledet meg til å besøke den lille jernbanebyen.