Lokal bilferje 496 Launes – Kvellandstrand

Jeg stepper av bilen og finner plass ved vinduet, et lite skue ut over bølgene som speiler landsbyens stilforvirrede gateglimt. Det er som et teater for og mot Sjøsiden, og jeg ler litt av den salte lukten som minner meg om barndommens sommerdager. Personalet fra Agder Kollektivtrafikk AS smiler lurt og peker mot kortere omgåelser, og jeg føler meg litt som hjemme i en framtid hvor alle ferger er små kaféer.

På de få minuttene mellom Launes og Kvellandstrand kjenner jeg hvordan landskapet glir forbi: rullesteiner, grantrær, og bølger som kysser brygga. En eldre dame ved siden av meg forteller om et annet liv der ferjene var enda tregere, og jeg innser at denne ruten er en tidsmaskin med komfortable seter og skjulte skatter. Det småpratosmartes i baksetet når noen finner en bedre vinkel for å ta bilde av vannet.

Jeg merker at bemanningen tar seg tid til hver bil, og de gir små nikk og kommentarer som gjør at jeg føler meg som en gjest på en vennlig hytte ved vannet. Luften er frisk, og lyden av motoren blandet med sjøsprøyt blir en slags rytme jeg ikke visste jeg savnet. Ferjen ruller rolig mot neste stopp, som om den leser meg en stille påminnelse om naturens tålmodighet.