Lokalbuss 10 Sæterbakken- Strindheim- Sentrum- Ratesvingen

Jeg hopper av ved Sæterbakken og møter lukten av nybakt brød fra nabobutikken. Bussens dør åpner seg med en myk susing, og jeg finner en plass ved vinduet. Gjennom glasset ser jeg husene strekke seg som perler langs en snirklete bane mot sentrum. Skjermen foran meg lyser opp med ruteinformasjon, og jeg ler litt av den lille lettelsen jeg kjenner hver gang tallene bestiller seg riktig.

Underveis hilser jeg en eldre dame med et varmt smil som tilbyr meg et lurt, men vennlig råd om å holde god avstand til parfymeavdelingen i butikken ved Sentrum. Jeg responderer med et nikk og en liten samtale om været, mens motoren humper i et velkjent tempo. AtB AS har nesten en feireffekt i rutene sine – som om byen puster i takt med klikkelyden fra setene.

Ved Strindheim nærmer landskapet seg mer grønt og trærne danser i vinden som små kjølige vifter. Jeg kjenner roen komme sigende mens bussen sirkler mot sentrum, og jeg tenker at dette er ensbetydende med at jeg er i riktig by. Jeg tar et pust, skyver ryggsekken litt høyere på skuldrene og følger strømmen inn mot arbeidet og hverdagen.