Nattbuss 111 Nattbuss Tiller

Jeg sto ved holdeplassen i den kjølige natteluften og så lysene speile seg i våt asfalten. En stemning av ro og forventning hang i luften, som om hele byen puster inn og ut i takt med motorens dunke. Jeg fant en plass ved vinduet og la lommelykten av mobilen i bagen, klar for en liten soloprosjekt med betraktning og ro. Den nattlige reisen hadde allerede begynt å fortelle sin egen rytme.

Interaksjon: Jeg møtte en vennlig konduktør som nikket til meg og spurte om jeg trengte hjelp med kortet. En eldre dame ved siden av meg småpratet om været og om hvor vakker nattbyen virker fra baksiden av en buss. Vi lo litt sammen og delte en felles forståelse av at nattlige ruter har sin egen melodi, rolig men full av små kapitler.

På vei ut av nattens tunge kappe føler jeg hvordan landskapet langs gaten glir forbi: mørke tregulv av skog, små glimt av industrilys og hus som står som små fyrtårn i fjernhet. Nattbussens motor maler en lav, trygg tromme som får skuldrene til å senke seg, og jeg kjenner en ro som bare natttransport kan gi.