Lokalbuss 15 Østmarka- Strindheim- E6- Nidarvoll- Tiller- Torgård

Jeg steg på i grålysningen, og den kjente buen fra Østmarka møtte meg gjennom bølgende landskap. Setene var overraskende komfortable, og jeg kjente varmen fra boden av vindusglansen mens jeg fant min plass. En eldre dame ved siden av meg delte et vennlig smil, og stemmen til føreren lovet at vi skulle få en myk overgang gjennom trafikkorken.

Ruten tok oss forbi grønne markflater og små skjermede plasser hvor atB AS tydelig viste seg som en pålitelig del av hverdagen. Jeg noterte meg holdeplassene: Østmarka, Strindheim, E6, Nidarvoll, Tiller og Torgård, og hver stopp kom med en tydelig kunngjøring som ga trygghet i folketomme områder. Stemningen var rolig, nesten som en bok jeg kunne lese mens byen sakte våknet.

På vei mot E6 ble landskapet skarpt og tydelig, som et maleri hvor fargene skifter mellom grå asfalt og glitrende vann i små bekker ved veikryssene. Jeg observerte hverdagslige møter: en barnehagehilsen, en arbeidsdressed mann som blinket med klokke, og en tenåring som logget seg inn på telefonen som et lite vindu mot verden utenfor.