Lokalbuss 20 Grillstad – Strindheim – Ladehammeren- Sentrum – Romolslia

Påstigning skjedde nesten som en liten sketsj: en som måtte kjøre bilen før hybelkooperativet åpnet, og jeg som sto med et kart som ikke helt stemte med ruten. AtB AS står bak disse småarmiens situasjonene, men bussen kjørte som en veloljet maskin like etter. Plutselig var jeg midt mellom grillstadens lukter og byens farger, og jeg ble møtt av en høflig tospråklig konduktør som smilte.

Interaksjoner med passasjerer var små store øyeblikk: en eldre dame som delte råd om de beste kafeene i sentrum, en ungdom som ler av at jeg fortsatt noterer hver stopp som om det var en eksamen, og en strekning hvor jeg kjente lukten av våte gress og regn som pleier å komme sent på dagen. Konduktøren landet en liten kommentar om trafikktettere og tålmodighet, og jeg hørte lokalpatos i stemmen hennes.

Komfort og landskap: setene var ryddige, og jeg fant en favorittposisjon der jeg kunne se ut på gateløperne som gjorde byen til en stadig skiftende teater. Glassrutene reflekterte* skiftende himmel, og jeg kunne ane trærne langs Ladehammeren som viftet i vinden. Det småregnet litt i perioder, og jeg innså at det var på disse korte turene jeg virkelig kjente byen puste.

Avslutning: Romolslia nærmer seg, og jeg følger med i takt med hjertets rop om neste stopp. AtB AS har organisert en rute som ikke bare er transport, men en liten, uklar scenografi for hverdagen.