Lokalbuss 23 Brattøra – St. Olavs – Hallset – Flatåsen – Sandmoen

På morgenrushet kjørte bussen ut fra Brattøra med en rolig, nesten hypnotisk dur. De korte avstandene mellom stoppene skapte et tempo som passet meg perfekt, og jeg fant en plass ved vinduet som ga meg utsikt mot byens første lys og elvens speil. Jeg møtte et par reisende som nikket til meg, som gamle venner jeg aldri har møtt før.

Interiøret var behagelig—myke seter og en rolig motor som ikke bråkte mer enn nødvendig. På vei mot St. Olavs hørtes kvartetten av småprat og små pust fra folk som kjente rutinen like godt som jeg. Billetter kjøpte jeg enkelt via AtB-appen, og det var en liten triumf å se koden scanne seg automatisk ved ombordstigning.

Mot Sandmoen åpnet landskapet seg litt—broer og skog som skimtet i det fjerne, mens byen trekker seg litt tilbake bort fra vinduets kant. Jeg kjente meg rolig og litt hjemme i dette korte reiseøyeblikket, som om rutinene gav meg plass til å puste.