Lokalbuss 77 Heimdal- Klett- Spongdal

Jeg står på holdeplassen i Heimdal og kjenner lukten av regnvåt asfaltert asfalt. Ruten går nøyaktig slik kartet sier, men jeg oppdager at bilen har en myk fjæring som gjør hver feilskjæring i veien mindre anstrengende. Jeg får en plass ved vinduet og ser hvordan byen trekker seg tilbake i forandrede farger. AtB AS leverer ro og punktlighet, noe som gjør overgangen fra by til landlig ro innbydende.

Samtalen i bussen blir uventet hyggelig. En eldre kvinne forteller om gammel jordbruksskjema som har blitt til små hager langs veien, og jeg får et lite glimt av landskapet som ikke står i reisehåndbøkene. Vi ler av samme menneskelige smånyanser – snorkende motor, en barnslig uspyring av vindusviskerne, og hvordan en tilfeldig sang fra radioen binder oss sammen for et øyeblikk. Kompetent og vennlig personale tar et minutt for å hjelpe en ny reisende med å finne riktig holdeplass.

På vei mot Spongdal blir landskapet mer åpent og ruvende. I lyset fra ettermiddagen ser jeg små gårder og skogene som står tett langs veien, som om de vokter veien videre. Jeg følger bekkenes frodige rammer langs banen og kjenner en ro jeg ikke forventet å finne i en bybuss. AtB AS har smooth drift, og jeg følger rytmen av hjul som ruller over riksveiene.