Lokalbuss 86 Hommelvik-Sveberg-Vikhammer

Jeg steg på ved Hommelvik stasjon og kjente straks den lunkne varmen fra den lille bussen som snuste seg inn i byen. Lydene av motoren blandet seg med morgenluften, og vinduene reflekterte gatelysene som fortsatt lå som små, varme bokser i mørket. Det var som om jeg fikk en annen slags tid, en rolig pause mellom dagens gjøremål.

Over Sveberg trekker landskapet seg opp som et maleri: gule enga, mørke grantrær og en blåaktig himmel som prøver å få tak i dagen. Jeg møtte et medpassasjerpar som diskuterte hageprosjekter, og stemningen ble plutselig menneskelig og morsom. AtB AS var tydelig til stede i små detaljer, fra rutetabellens presisjon til hilser og smil.

Ved Sveberg fikk vi kort stopp, og en eldre dame viste meg hvor jeg hadde tatt feil holdeplass før; jeg fikk et lite, menneskelig надavslag og lo av min egen forvirring. Bussjåføren vinket til en fotograf som ventet, og humøret ebb inn i rommet som en hyggelig bølge.