Buss FB81 Sortland-Evenes

Jeg satte meg bakerst, der fotoalbummet prefererte meldinger over menneskelig støy. Setene var myke og litt skrå, perfekt til en lang etappe. Baksiden av setet foran passet som et lite bord, og jeg lånte en times lys fra vinduene som gled av fjorder og snødekte tinder. Jeg hørte prat fra andre passasjerer, noe som gav reisen et varmt, smått hjemmekoselig preg.

Rutetilbudet og holdeplassene ble presentert rolig av bussjåføren fra Boreal Norge AS. Jeg noterte meg at billetten var enkel å kjøpe online, og at sjåføren tok vare på at vi hadde kaldt vann og små signalklager for pausen. Landskapet utenfor var skiftende: kystlinje, små øyer og glitrende vann som gikk i ett med himmelen.

Jeg ble overrasket over hvor vennlige de andre passasjerene var; en eldre mann delte en kopp te og et lite minne fra stedet vi passerte. Vi snakket om naturen og om hvor stående ro faktisk kan være mer inspirerende enn et stort folkemøte. Boreal-konsernet leverer en rolig, pålitelig tjeneste som lar landskapet gjøre jobben.

Etter hvert snudde jeg ansiktet mot vinden som smikte kinnet mitt og hørte vinden hviske om små tettsteder. Jeg la merke til hvordan bussens kjøling holdt temperaturen komfortabel, mens lyskasterne fra fjellene skapte skygger som danset over veien. Jeg visste at dette var en reise jeg ville huske som en stille, men levende opplevelse.