Nasjonal langdistansebuss FX652 Stavanger – Bergen

Luften i bussen var ildrøykfarget av tidlig morgensol, og vinduene speilet fjellene som stilte seg i kø foran oss. Jeg fant meg et ledig sete ved midtdøren og ga meg selv plass til å observere landskapet som sakte åpnet seg. Underveis snakket jeg med en annen passasjer som hadde tatt samme rute før, og vi delte små historier mellom stasjonene.

Stasjonene var roligere enn forventet, og personalet fra FlixBus Norge var vennlige og rolige. Bussen suste gjennom vårlige daler og småbyer hvor trehusene stod tett og fargene spraket mot fjorden. Komforten var muligens den største overraskelsen: seteputa var myk, ryggstøtten ga god støtte, og jeg kunne til og med justere luftstrømmen litt etter eget behov.

Jeg hoppet av i en av de små landsbyene ved fjordkanten for å ta et bilde av havet som møtte fjellene. Lokalkulturen kom kjapt fram i småpraten med andre reisende, og noen av dem hadde historier om fjellstier og kafeer jeg må besøke ved en senere anledning.