Regionbuss 103 Lillehammer-Gjøvik-Hønefoss

Jeg gikk om bord ved Lillehammer knutepunkt, og lukten av varmt kaffe blandet seg med lyden av motoren. Setene var romslige, og jeg fikk plass ved vinduet hvor fjellene truet i det fjerne. Det var rolig, nesten meditativt, og jeg noterte små detaljer som gjør turen spesiell: lyden av hjul som skraper mot våt aske, og konvolutter av tåke som lå over innsjøene.

På Gjøvik ble jeg møtt av et hyggelig crewmedlem som forklarte ruten og billetteringsalternativene, og jeg kunne enkelt bruke kort eller app. Hønefoss-krysset nærmest blended inne i landskapet, små gårder mellom trær og vindsus som suste forbi. Jeg ble overrasket over hvor stille bussen kunne være, selv når landskapet åpnet seg.

Mens jeg nærmet meg Hønefoss, skiftet skyene til et tørt lys og menneskene rundt meg startet samtaler om kjente steder jeg gled forbi hver dag. Vinduene gjorde det lett å lese skiftningene i været, og jeg stoppet opp et øyeblikk for å ta inn lukten av vått treverk og regn som nesten hørtes ut som møbler som småprater.