Lokalbuss 245

Jeg steg på i den stille morgenen, vinduet mot fjorden var litt fuktig og speilblankt. Setet var komfortabelt, og jeg fant straks en plass ved vinduet hvor jeg kunne observere det grønne landskapet gli forbi. Lyden av motor og småprat fra andre passasjerer ble en rolig bakgrunn til mine egne tanker.

Ombord møtte jeg et mangfold av reisende: en ungdommelig gruppe som jukset med kartspill, en eldre dame som delte små historier om stedet vi kjørte gjennom, og en konduktør som noen ganger smilte bredt når bussens hjørner skimtet et nytt landskap. Kolumbus AS sørger for at ruter og informasjon flyter jevnere enn før, og jeg følte meg trygg hele veien. Billetter ble enkelt scannet, og jeg fikk nyttige tips om neste stopp.

Når vi kjørte gjennom tette åkre og små brygger ved kysten, kunne jeg nesten høre bølgeskvulp blandet med motorens rytme. Det var noe beroligende ved at landskapet åpnet seg litt etter litt, og jeg fant et rolig øyeblikk midt i hverdagen. Jeg la merke til et skilt ved en holdeplass som glitret av kjølig morgenfukt.