Regionbuss 100 Mo i Rana – Utskarpen – Tonnes – Nesna

Jeg sto på holdeplassen i Mo i Rana og ventet mens tåkehovet lå lavt over elva. Førstemann til døren var en eldre herrer som sa at vinduene pleier å skjemme oss bort med utsikten hvis vi er tålmodige. Bussen kom presis og duften av nygummi blandet seg med kaffe fra en slags termos. Jeg satte meg ved vinduet og tenkte at dette er hva Nord-Norge kaller en dagligdags episk reise.

Underveis passerte vi små tettsteder hvor fergen til Nesna plutselig dukket opp i bakgrunnen av landskapet, og jeg innså at regionbussens rytme er som en liten teaterforestilling. Konduktøren var vennlig og svarte tålmodig på spørsmål om holdeplasser, mens barnet ved siden av meg øvde på å telle knapper på setet som om det var et speil som gir svar. Landskapet skiftet mellom snøbelagte fjell og skygger som danset langs elven.

Når bussen stopper i Utskarpen og tonnen av fjell står litt nærmere horisonten, kjenner jeg humøret stige. Jeg observerer hvordan andre passasjerer deler små blikk og glaner ut gjennom vinduet som om de søker etter en avslutning i landskapet, men jeg vet at reisen fortsetter videre til Tonnes og Nesna, og med den følger et nytt kapittel av hverdagsmagi.