Lokal bilferje 18-444 Sund – Horsdal – Sørarnøy

På brygga står jeg tidlig; lukt av fuktig treverk og salt i luften. Motoren starter, og båten glir ut mellom holmer som strekker seg som skygger i tåken. Jeg kjenner hurter i magen av naturens ro, selv når biler tikker seg oppover rampen. Det er som å stikke hodet ut i et levende postkort der landskapene endres i takt med tidevannet.

Interaksjonen med mannskapet er enkel og jordnær – en liten hilsen, et smil, og noen ord om været. Helse og sikkerhet virker tydelig i hver gest, fra ledige seter til at ferieklara passasjerer holder litt avstand ved ankomst. Vi blir innstilt til roen i skjærgården, og jeg merker hvordan tid føles annerledes her ute på bølgerommet.

Etter hvert som båten glir mellom skjær og små holmer, føler jeg meg litt hjemme i dette nordlige landskapet. Vi passerer små fiskebruk og raukene stikker opp som gamle voktere av kysten, mens bølgene slår mykt mot ripa. Mitt kamera får pusten av treverk, vanndamp og morgenlys som drysser over de åpne dekkene.