Lokal bilferje 18-581 Drag-Kjøpsvik

For meg begynte morgenlyset å kaste gylne streker over fjorden mens jeg rullet bilen mot kaikanten. Ferskt salt i luften blandet seg med lyden av motoren som startet stille, og jeg merket at jeg slapp noen av hverdagens små bekymringer. Om bord var det en rolig stemning blant familier og noen enslige reisende som delte steder ved vinduene. Jeg satte meg ved et lite vindu og lot scenen tre inn, som et levende maleri.

Tilpasset seteknekking og rolig musikk fra en av de små høyttalerne gjorde turen hyggelig. Ute skimret små øyer og skogkledde åsrygger som steg opp av havet, og landskapet visste meg at jeg var i Nordland. En snakkesugen turist spurte hvor jeg kom fra, og vi utvekslet små historier om frelste fjorder og isfrie vintre.

På vei mot Kjøpsvik ble samtalen med vakten mer livlig enn jeg forventet. Høytidsstemninger og småprat om været preget hele tida, og jeg kjente meg plutselig litt mer hjemme i denne delen av Norge. Vi vinket til hverandre mens båten gled forbi en liten holme, og jeg tenkte at slike øyeblikk er grunnen til at jeg kommer tilbake.

Når en ny avganger står for døren og fergen legger ut fra kaien, kjenner jeg hvordan havduften tar over og verden snevres inn til små detaljer: en fugl som følger, en bølge som slår mykt mot skroget, og et glimt av snødekte åser i det fjerne.