Lokal bilferje 18-751 Svolvær – Skrova – Skutvik

Jeg ankom havna tidlig om morgenen, og luften hadde en salt, skarp friskhet. Ferja lå parallelt med fjorden, og motoren brummet som en trygg rytme i magen. Jeg kjente at litt forventning blandet seg med hverdagslivets rutine da jeg så bilene rygge inn på dekk. På trehjørnet av Svolvær og Skrova ble landskapet plutselig bredt – hav, fjell og små gårder som lå som små flater av minner langs sjøen. Skrova glitret i morgensolen, og vi listet oss videre.

Håndtering om bord: Det er en enkel, praktisk hygge her; bilene setter seg i en kø som tar kort tid å få farels på plass. Jeg møtte et par lokalkolor og en barnefamilie som snakket varmt om havna ved Skutvik. Komforten var overraskende god: seter i salongen var romslige, og utsikten gjennom vinduene var en konstant påminnelse om naturen utenfor. Vinden hvisket i frontrute og bjørkegrenene danset.

Da vi nærmet oss Skrova igjen, ble luften mykere og små båter lå som lekebåter i småbukter. En lokal fisker vinket fra en brygge, og jeg tenkte at dette er Norge i min lenestol: enkelt, rolig og ekte. Neste stopp var Skutvik, og jeg visste at jeg hadde fått en liten feriedag i hverdagen.