Lokal passasjerferje 804 Sellebakk – Lisleby

Jeg kom til kai i Sellebakk tidlig morgen, duften av sjø og nysolgte nybakte kaker fra et nærliggende kafé som gjorde meg litt mindre stresset. Ferjen tutet i det fjerne, og personalet hilste vennlig mellom avgangene. Jeg gledet meg til å nyte utsikten mens motoren suste mykt over vannet, og jeg merket små bølger som danset mot skroget. Ruten med ØKT viste seg å være pålitelig og behagelig, noe som alltid gir meg trygghet når jeg har en travel arbeidsdag bak meg.

Unge reisende og pensjonister satt side om side, og fremmed språk blandet seg med latter og småprat om vær og nyheter. Jeg møtte noen som hadde med seg en enkel termos og delte brødskiver, og plassen i salongen virket tilstrekkelig til å kunne trekke seg litt tilbake og observere. Noen passasjerer tok bilder av tresiden og den glitrende elven som lå som en speiling under solstrålene.

På Lisleby-terminalen møtte jeg en guide fra ØKT som forklarte neste bussrute, og jeg kjente igjen følelsen av å være del av et lite, effektivt nettverk. Luften var frisk, og jeg observerte hvordan folk samarbeidet om å få bagasjen over i nabolaget. Jeg følte meg litt mer hjemme i dette området etter hvert som landskapet gled by seg forbi vinduet. Samspillet mellom vann og land traff meg tydeligere hver gang vi nærmet oss havnen.