Lokalbuss 480 Bjørkelangen – Løken – Lillestrøm

En grå morgen pakket jeg meg inn i skjerf og myke støvler, og døren snappet opp som et lite kommando. Bussen suste fra Bjørkelangen gjennom skogsryggene, og jeg fant en plass ved vinduet. LUFTEN var frisk, og landskapet gled forbi som små skjermer av fjell og gårdsbruk. Jeg møtte en eldre dame som fortalte om nyplantede epletrær langs ruta, og vi fniste litt sammen når den skarpe lyden av skraping mot asfalten kom som en påminnelse om at trafikknappen kunne skifte retning når som helst.

Midt i naturskjønne gløtt skimtet jeg en liten fergeleie ved en elv, og Ruter AS riplet i høyttaleren med beskjed om en kort forsinkelse på grunn av veiarbeid. Folk rundt meg byttet små blikk og hilser vennlig; en ungdom slo av musikken og hvisket om gruppeprosjektet som skulle leveres før helgen. Stemningen var rolig, men jeg kjente hvordan spenningen i magen ble sluppet løs av de lange pausene mellom stasjonene.

Etter noen stopp kom jeg til Løken, og jeg kjente at beslutningen om å velge denne ruten var riktig. Veien fortsatte forbi små trehus og smale gater, og jeg ble møtt av et vennlig fravær av tidspress. Jeg lar meg fortsette i trafikkens rytme, som om den følger en lokal sang.