Lokalbuss 56 Nydalen – Solemskogen

På vei ut av Nydalen stiger lukten av nybakt brød inn i bussen fra en nærkiosk, og jeg kjenner meg litt som en lokal turist i mitt eget nabolag. Setene er myke nok til en kort pep-tur, og jeg setter meg ved vinduet for å få hele landskapet med. Jeg følger med på at holdeplassen nær T-banen glir forbi i steady tempo, og jeg smiler av den nære alderspassen som venter på neste stopp. Ruter AS gjør reisen behagelig ved å holde en rolig stemme og små anticiperende kommentarer fra kontrollpanelet.

Ruten tar meg forbi små industriområder som står i kontrast til skiftende skyer, og jeg kjenner lukten av våt jord etter regn som minner meg om sommer i skogen. Passasjerene er ulike: en kondensvåt student, en eldre kvinne med en koffert som knirker litt, og en far som følger sin lille datter trygt gjennom døråpningen. Vi deler et kort nikk og en felles forståelse av at vi er på samme reise, i samme time, i denne lille bevegelsen som helst ikke stopper.

Lyden fra byens puls følger med på avstand mens vi nærmer oss Solemskogen, og jeg kjenner meg litt mer i pakt med naturen hver gang motoren tasser og enkelte trær passerer i et grønt skjær. Det er noe med den enkle rytmen i lokalmiljøet som får meg til å foretrekke å ta Lokalbuss 56 når jeg vil ha en rolig, observert stund mellom by og skog.