Lokal passasjerferje 2075 Hardangerfjordekspressen

Jeg kom om bord med en kopp kaffe som luktet av fjellskog, og vinden bar inn en frisk salttynn lukt. Førsteinntrykket var en rolig, nesten ritualisert reise: motorlyden, ryktene av bølger mot skroget, og mennesker som småpratet lavt over bølgeskvett. Jeg fant meg en plass ved vinduet og lot landskapets palett male dagen. Dette er en liten verden hvor tid saktere går.

Passasjerene utvekslet korte historier ved holdeplassene; en eldre mann viste meg kartet til neste bondested, en ung kvinne telte fugler ved baugen. Skyss ansatte var vennlige og inviterte til å dele erfaringer fra andre ruter, noe som ga reisen en menneskelig kant. Jeg merket hvordan båten svaiet litt når fjorden ble trangere mellom fjellveggene, og lyden av vann som sprutet mot rorene fylte hele skroget.

Etter hvert ble jeg stående ved baugen mens skipperen forklarte små detaljer om fjorden og historiske steder under reisen. Lyden av mastearbeid og rop fra mannskapet blandet seg med blått vann og fjell som så ut som de var malt i dype nyanser av grønt og grått. Jeg ble overrasket over hvor stille det var mellom stoppene, som om fjorden hadde sin egen rytme.