Lokalbuss 40 Storavatnet terminal – Olsvik – Bergen busstasjon

Jeg steg på ved Storavatnet, og luften luktet av grus og vått asfalt. Setene var litt stive, men plassen hadde komfort når jeg slo ned ryggstøtten og justerte skulderne. Forbauset over hvor stille det var i kjølig morgenluft, som om motorlyden ble dempet av skyene. Hver stopp ble markert av små, kjente bilhjul som rullet inn i hverdagen til folk som skyndte seg videre.

Onyx-skyggene av fjellene langs Byfjorden gled forbi i en rolig rytme, og jeg ble overrasket over hvor hyggelig det var å høre en lokal assistent forklare ruten til en ny passasjer. Vi utvekslet små kommentarer om vær og busstopp, og jeg merket hvordan små pratetøy kunne gjøre reisen mer menneskelig. Et barn pedlet med et klistremerke som ikke helt satt fast, og moren lo, noe som gjorde at stemningen løftet seg.

Ved Olsvik hastet jeg ikke av bussen; jeg lot meg suge inn i karakteristiske husrekkene og lukten av havn som kom nærmere. Jeg tenkte på hvordan Skyss og Lokalbuss 40 binder byens strøk sammen, en rolig strøm av hverdagslige møter og små fortellinger.