Lokalbuss 906 Tyssebotn – Fotlandsvåg – Lonevåg

Jeg steg av fra Tyssebotn og ble møtt av en klar, fjordnær og lun stemning. Setene var komfortable, og jeg la merke til hvordan hytta ved enden av veien syntes å vugge i takt med kjøringen. Under turen lyset skiftet mellom grått og sølv når tåken lette over fjellene, og jeg kjente rolig konsentrasjon i kropp og sinn.

På holdeplassen Fotlandsvåg møtte jeg en lokalt kjent passasjer som lo av min manglende oversikt over rutetider. Sjåføren smilte og forklarte kort at Skyss har oppdatert ruteskjema på appen, noe som var til stor hjelp før neste tur. Jeg hørte små prat mellom reisende om skoleveier og handelsetableringer langs ruta, og følte meg litt som en innleid del av et lite nettverk.

Når vi nærmet oss Fosnavåg-sumperen av tåke og sjødufter ble landskapet plutselig mer åpent, og jeg kjente en liten glede i å være en del av denne norske kollektivopplevelsen som kobler små lokalsamfunn sammen. Jeg prøvde å få et glimt av fjellkanten som speilte seg i vannet, og fant at farten ga meg tid til å tenke på små øyeblikk jeg ellers hadde oversett.

Neste stopp ble Lonevåg, og jeg merket hvordan interiøret, det komfortable setet og den vennlige stemmen fra sjåføren skapte en ro jeg ofte savner i byens tråkkende trafikk. Holdplassen lå litt tilbaketrukket, men jeg følte meg trygg på at toget av biler og fotgjengere passerte i en behagelig rytme ved vår ankomst.