Lokalbuss P6 Eriksrød-Jønnevall-Skien

Jeg satte meg inn i den varme bussen ved Eriksrød, og lyden av motoren var nesten beroligende. Føreren nikket vennlig til meg og bekreftet at vi skulle kjøre rolig gjennom småveiene. Landskapet suste forbi i et skiftende skjerp av grønt og grått, mens jeg noterte små detaljer i margen på bussens sidepanel. Underveis møtte jeg et lite barn som tilbød meg et kjede av krystall-stein som minne, en uventet gest jeg satte stor pris på.

Vognene av lokallinjen er komfortable og rene, med god utsikt fra vinduene som nesten blir et lite vindu til landskapet. Jeg snakket litt med en medpassasjer som ventet på et møte i Skien, og vi fant felles historie om naturopplevelser i Telemark. Gjennom akkurat tilrettelagte stopp fikk jeg et glimt av små handelstader og kaféer som gir ruten sjel. Det er noe trygt ved å vite at bussen følger stedets rytme, ikke pressen fra storbyens tempo.

På vei mot Skien ble jeg møtt av et plutselig regnskyll som gjorde choose-fargene enda rikere. Jeg tørket støv av kameraet og tok et bilde som nå står som en liten roman på mobilen min. Jeg tenkte på hvordan Farte og Telemark fylkeskommune virkelig gjør det enkelt å beundre naturen uten å stress.