Lokalbuss 280 Harstad – Kasfjord – Nupen

Jeg satte meg bak i bussen og fikk umiddelbart følelsen av at dette var mer enn bare transport. Vinduene speilet havet mens motoren sang rolig i bakgrunnen. En eldre dame ved siden av meg delte et smil og viste meg hvor jeg kunne få gratis kaffe ved stoppestedet. Jeg noterte meg hvordan sjåføren snakket lavt til en liten gruppe barn som vinket farvel før Kasfjord.

Det var noe med måten landskapet gled forbi— blå fjorder, snødekte tinder i det fjerne og små hus som lå som små fyrtårn langs veien. Jeg kjente lukten av sjø og tørr asfalt blandet sammen, og det ga meg en ro jeg ikke hadde opplevd siden forrige vårreise. Passasjerene snakket lavt om været og neste stopp, mens bussen gjorde sine små hopp mellom veiene.

Ved Kasfjord ble det endelig tid for en kort stopp, og jeg møtte en lokal fotograf som fortalte om perfekte hinderløp for å få de beste bildene av havet. Samtalen bidro til å gjøre reisen levende, ikke bare transporten mellom destinasjonene.