Lokalbuss 21 Tjuvholmen – Helsfyr T

Jeg møtte det tause bylivet allerede ved havnen, hvor bussens dørlås hørte hjemme i et annet århundre. Støvete rutekart ble plutselig et kart over minner fra Oslo by som jeg ikke visste jeg hadde. Passasjerer skimtet hverandres ansikter som om vi var med i en liten forestilling, og jeg smilte mot en eldre dame som husket den samme skoleveien som jeg i sin tid hadde glemt.

På vei opp mot Aker brygge ble landskapet en stille panorama av vann, båter og skyskrapere som speilet seg i sjøen. Komforten var overraskende bra for en lokale-buss, setene var smidige og ryggstøtten lovet en kort, men komfortabel hjemlengsel. Jeg hørte småprat og en munter konduktør som hadde humoristiske kommentarer mellom stoppene.

Midt i opplevelsen merket jeg hvordan byen puster med oss når dørene åpner og lukker. En ukjent står og venter i regnet uten å klage, mens en fremmed ler av et dårlig vær-kommentar.