Lokalbuss 220 Sandvika – Bekkestua

Jeg steg på ved Sandvika og kjenner straks den friske lufta mellom vinduene. Bussen suste av sted, og jeg ble møtt av rolig skjarme fra ledsageren og noen ansatte som hilste vennlig. Kanselleringer var ikke å se på den tirsdagsettermiddagen, bare en jevn strøm av grønt landskap og byens rytme som skiftet mellom boliger og små skogområder.

Interaksjonen med passasjerer rundt meg skapte en lun stemning; en eldre dame spurte om jeg visste hvor vi skulle av, og jeg svarte med et lite smil. En ung mann trente på å holde balansen mens han pakket ut en kaffekopp, og vi lo litt av søvnmangelens ansikt som møtte oss i glassrutene. Ruter AS sørger for tydelig informerte oppslag, og jeg fikk fortgang i å lese neste holdeplass mellom korte blikk fra landskapet.

Fargene i landskapet skifter mellom grått asfaltfelt og vårlige trær, og jeg merker hvordan luften blir kjøligere når vi når de skogrike delene av veien. Bilen suser tett inntil veikanten, og jeg får en liten følelse av å være del av byens hverdagsrytme.