Lokalbuss 440 Fenstad/Nordkisa – Oslo lufthavn

På bussen kjente jeg lukten av våt jord fra feltene rundt Nordkisa, mens motorens jevne trinn ble som en myk rytme mot dagens tempo. Jeg fant en ledig plass bak ved vinduet og så hvordan landskapet gled forbi: små hus med gule lameller, en elv som glitret i morgensolen, og skogens mørke sidelengs som tok seg oppover liabakkene. Først ble jeg engasjert av radioen som meldte om trafikkerte forhold på motorveien, deretter ble jeg stille og jeg lot tankene vandre.

En eldre dame satt ved siden av meg og tilbød et lite smil, og vi falt inn i en usynlig samtale om hvor vinduene så ut som små kinoer; hvert stoppested var en ny scene. Jeg snakket litt med sjåføren om Ruter AS og hvordan ruten har blitt en fast del av morgenen for mange studenter og arbeidstakere. Det var enkelt å få hjelp til å avklare hvor jeg skulle bytte hvis jeg måtte endre retning senere; alle var vennlige og effektive.

Underveis kom vi inn i en liten bygd der husene sto tett, og jeg merket hvordan luktene av nybakt brød og kaffe blandet seg med diesel og våt jord. Jeg tenkte på hvor raskt jeg kunne falle inn i et annet tempo ved Oslo Lufthavn, og samtidig hvor hyggelig det var å dele stunden med medtrafikanter som også hadde sine små ritualer langs ruten. Ruter AS sørger for at denne enkle reisen føles som et lite skifte i dagene, et pusterom mellom jobb og reise.