Å reise med buss er en opplevelse i seg selv, spesielt når du tar den ikoniske ruten Sogndal – Bergen Linje NW420. Som en entusiastisk fjellklatrer hadde jeg bestemt meg for å utforske den majestetiske Jostedalsbreen, Norges største isbre. Men først måtte jeg ta den legendariske busstrekningen som de lokale kaller «den endeløse veien».

Jeg husker fortsatt den øredøvende stillheten da jeg satte meg på plassen min bak en familie på fire, alle med neseputene trykket mot vinduene. Sjåføren, en gammel kjenning for de lokale, nikket høflig før han satte i gang sitt transportmiddel – en gammel sliten buss som ljomet som en vekkerklokke på hardkjør.

Til tross for det ublide synet av en buss som virket å ha sett bedre dager, måtte jeg beundre sjåførens dyktighet. Han navigerte de svingete fjellveiene med en eleganse som forvandlet den heseblesende busskroken til en dansepartner. Og mens han la ut på sin lange reise, kunne jeg se Jotunheimen og Sognefjorden gli forbi vinduet mitt.

Etter en stund mistet jeg følelsen i bena, men humøret var høyt. Medpassasjerene lo av sjåførens tørre kommentarer og forsøk på å underholde med lokale historier. Og da vi endelig rullet inn i Bergen sentrum, følte jeg meg både sliten og fornøyd – som en fjellklatrer som hadde nådd toppen av et fjell.