Høyhastighetstog FLY1

Jeg finner meg selv i bildet av en blank skinn av skinnreimer og glass, mens Flytoget AS gjør seg klart for at jeg skal få følelsen av å sno seg mellom fjell og fjorder. Setet er romslig, og jeg nyter den jevne, nesten stille bevegelsen som følger kurvene i landet. En vennlig konduktør hilser og minner om praktiske detaljer, som tilgang til toalett og strømuttak ved setene.

Landskapet flyter forbi i store vinduer; snødekte topper bryter seg inn når klokken nærmer seg lunsj, og jeg oppdager små byer som glir forbi i en rytme som minner om en skikkelig lang prosess-stund. Personlig kontakt med andre passasjerer skapes i korridoren ved vognkrysseren, hvor noen deler reisetips og predikerer kaffe som holder tempoet oppe. Det er en ro som kun følger med når toget har gjort seg kjent med landskapet.

Når dørene åpner seg ved neste stasjon, er det som å våkne opp midt i en ny scene. Jeg kjenner meg fortsatt litt lattermild av den jevne vibrasjonen som følger toget som en myk bakgrunnsmusikk. Fortsatt får jeg øyeblikket til å sette kursen mot min neste avtale i byen jeg nærmer meg.