Innenriksfly Trondheim-Brønnøysund

Klokken viste tidlig morgentåke da jeg stod i køen, og jeg merket forventningen i luften som en svak svevende lukt av diesel og nysvârt kaffe. Flyet var lite, men polert og rolig; personalet fra Avinor AS var profesjonelt og litt skimrende i uniformenes knapper. Jeg tok plass ved vinduet og lot landskapet begynne sin smått dramatiske monolog.

Dei små snakkemålane mellom passasjerene var som et mini-kart over vår felles spenning: hvem som liker å fly lavt over fjorden, hvem som elsker å speide etter øyer og holmer, og hvem som prøvde å få serveringsvognens åpning til å skje før akevittsenket. Passasjeren ved siden av meg kommenterte landskapet som om han var ein natursjåfør, og vi lo litt av tørre observasjonar som drøymde om solnedgangar.

Vekselvis høyrte eg lyden av motoren og små prat mellom passasjerer som delar små reisemål og store draumar. Flyet svinga seg mellom skogkledde åsar og kysten som om den hadde egna rytmer, og eg kjende ein behageleg ro i magen som berre litt lav fart og mykje stillhet kunne skape.