Innenriksfly Trondheim-Sandnessjøen

Jeg møtte koffertene mine ved innsjekkingsskrankene, og snart gikk jeg om bord til en lun og luktende blanding av flykabin og nyvasket skinn. Setene var litt små, men beina fikk plass mellom meg og den som satt ved siden av. Under take-off kjentes det som en stille bølgeavfyring, en rolig oppstarter før landskapet eksploderte i små landsbyer og fjell. Luften var klar og skarp, og jeg kunne se elver svinge seg som tråder av sølv.

Personalet om bord var vennlig og nøkternt profesjonelt. En beskjeden håndbevegelse fra kapteinen ga meg følelsen av å være i trygge hender. Vi hadde kontakt med bakkemannskapene via radiospråk, og det lille måltidet ble servert med et bredt smil. Jeg hørte noen småsnakk i kor inne i kabinen, og følelsen av å være del av noe lite og viktig ble tydelig.

Ved landing i Sandnessjøen ble tåke og hav brutt opp av byens små trehus og havnebrygger. Solskinn sprang plutselig gjennom skyene og gav meg en ferievennlig pust i nakken, og jeg tenkte på hvor fort en rute kan skifte stemning.