Internasjonal langdistansebuss N132 Oslo – Prague

Jeg kom raskt om bord og ble møtt av en rolig stemning i salongen. Så snart motoren startet, kjentes det som om jeg allerede var del av en lang, myk bølge som suste langs E6 og videre nedover mot grensen. Det var romslig plass mellom setene, komforten var overraskende bra for en internasjonal buss, og jeg kunne virkelig slappe av med litt musikk og en kopp kaffe som Smaksprøver fra driveren.

Göteborgs- og Malmø-områdene gled forbi i et rolig tempo, og jeg møtte noen hyggelige reisepartnere ved baksetene. En eldre dame delte tips om flotte steder i Prag, mens en ung student fant seg en fast plass ved vinduet for å studere. Interaksjonene var naturlige, og det ga meg en følelse av å være del av en langtur med små historier som bygger fellesskap. Personlig kontakt med føreren ga trygghet gjennom hele reisen.

Så plutselig rørte vi på oss igjen, og jeg så at byen jeg hadde lært å kjenne gjennom kartet ble erstattet av nye steder og språk. Bussens motor purrende lyd og det myke gyngende tempoet skapte en slags meditasjon, og jeg fant meg selv dagdrømmende om Prag i stedet for å fokusere helt på den neste stoppetiden.