Lokal bilferje 1059 Aukra-Hollingsholmen

I bilen min satt jeg litt spent foran natten i havgapet, og like før avgang kjente jeg lukten av sjø og gress fra de små holmene. Føreren ga en kort hilsen, og jeg følte meg plutselig som en del av et lite fellesskap om bord. Utsikten gled forbi som et maleri; gråsteinede fjell, blått hav og blå himmel som blandet seg i et rolig landskap. Jeg skiftet plass, flyttet litt på det varme teppet og hørte lyden av motoren som sang en rolig rytme i takt med bølgeskrik.

Mannskapet fra Transportoperatøren var vennlige og nøyaktige i informasjonen. Jeg snakket med en annen passasjer som hadde reist hit flere ganger, og hun anbefalte å stå ute på dekket i noen minutter for å få den friske luften i ansiktet. Den lille pausen mellom hav og land ga meg tid til å kjenne på roen som følger med slike små ferier. Det var også mulig å observere båten når den manøvrerte seg inn mellom holmene.

Da vi nærmet oss Hollingsholmen, fikk jeg et plutselig glimt av rullende bølger og gyldne fjellknauser som speilet seg i vannflaten. Lokale bilferje-opplevelsen gjør det enkelt å kombinere bil og natur på en smidig måte, og jeg fant meg selv allerede planleggende neste tur—kanskje i et lite tillegg av tid for å oppleve solnedgangen fra babord side.