Lokal bilferje 18-142 Brønnøysund-Sauren-Stortorgnes

Etter at jeg parkerte bilen ved kai, kjente jeg lukten av salt og gress som har vokst langs landingsplassen denne årstiden. Fergen élégantly skimmet inn, og jeg hørte den lave chorusen av motor og bølgeskvulp. Ombord ble det rolig, og jeg fikk en liten veggbeskjed om ruten fra mannskapet. Det er noe med å se landskapet dele seg i horisonten mens man takker for enkel tilgang mellom øyene.

Skjermen på veggen viste avstanden til hver holdeplass, og jeg snakket med en nabo som hadde tatt turen samme vei mange ganger. Vi lo litt av at man må være rask med å note hvor man står, for små endringer i landemerker kan få deg til å tro at du har kommet for langt. Like ved sloten kunne jeg skimte dype fjorder og små båter som så ut som små lekefartøyer i tåken.

Ved siste stopp møtte jeg en eldre herre som hadde sett ruten i flere tiår. Han minnet meg på viktigheten av å ta bildet av landskapet mens det fortsatt ser ut som et stille maleri, for det forandrer seg raskt når vinden bytter retning.

Om bord ble jeg fortalt om Reis Nordland og hvordan de jobber for å gjøre hver fergereise komfortabel og tilgjengelig for alle. Jeg fikk muligheten til å slå av en prat med en ung mann som nettopp hadde flyttet til området, og vi delte anbefalinger om lunsjsteder langs kysten før jeg skulle videre til neste del av reisen.