Lokal bilferje 500 Øksfjord – Hasvik

Vi kjørte inn i den lille terminalen med regn som sivil motstander, og møtte bemanningen med et smil som fikk første kaptein til å nikke tilbake. Billetten var enkel, og sopranen fra høyttaleren ga oss litt tid til å gjøre oss kjent med skipet. Jeg fant en plass ved vinduet og bestilte en kaffe som luktet som kysten om sommeren, rik på sjøspray og eventyr.

Fergen gled bort fra brygga, og landskapet åpnet seg som et maleri: fjorder, øyer og fågler som krysser i små sirkler. Flere passasjerer slo av og på 4G-en mens vi bâret øynene mot horisonten, og jeg snakket med en lokal som forklarte småveier og fiskemetoder. Det var en ro jeg ikke forventet å finne mellom motorstøy og knirking fra treverket i dekket.

På vei mot Hasvik fikk jeg en liten leksjon i tålmodighet fra mannskapet som alltid ser ut til å håndtere vær og vind som om det var en daglig øvelse. Det var hyggelig å høre småprat mellom ulike reisende; en barnehagegruppe delte favorittlokasjoner for lunsj, og en eldre mann var fornøyd med å få tak i lokale tidsskrifter.