Lokal bilferje 510 Øksfjord – Tverrfjord

Jeg går ombord som en litt stolt blant de få som har reist til fots og bak rattet på samme tur. Fergen glir rolig ut fra brygga, og det første som treffer meg er lukten av sjøsprøyt og litt diesel som minner meg om gamle eventyr. Vindens hvisking mot ruten gjør at tiden står litt stille, som om naturen selv tar tak og bestemmer tempoet. På setet ved vinduet kjenner jeg hvordan landskapet sakte trer frem som et levende maleri.

Besetningen fra Snelandia er vennlig og profesjonell, og småprat med en annen passasjer gir meg et glimt av dagens små historier. Et lite barn ler av sjøsprøyt som treffer ruten, og jeg innser at slike turer binder folk sammen i korte øyeblikk. Underveis passerer vi fjorder, små holmer og noen små gårder som ser ut som spillkort i et kartspill.

På bryggen ved Tverrfjord er det som om hverdagen stopper et øyeblikk, og jeg kjenner lukten av gråstein og hav. Folk tar bilder, noen vinker farvel, andre lister seg av med småpakker og leende barn. Jeg følger etter bilen min og kjenner at selv bussens eller bilens små detaljer blir en del av nattportrettet.