Lokal bilferje 860 Garten – Storfosna – Leksa – Værnes

Jeg står tidlig ved holdeplassen, puster inn sjøluften og kjenner lukten av salt og brent gress. Skroget glir lydløst ut i fjorden, mens vindsus og måker lager et eget kor rundt oss. Jeg setter meg ved vinduet og kjenner forventningen bre om bord, til et kapittel som utspiller seg mellom øyer og havn. AtB AS har ordnet tidsplanen slik at jeg får små pauser mellom kystene.

Selve reisen langs Garten, Storfosna og Leksa gir et rolig tempo i hverdagen. Jeg møter en eldre fisker som deler historier om gamle redskaper, og jeg ler av hvordan han kaller meg «nyfiken skuta». Vindens lekne pust får bølgene til å skvette rundt baugen. Turen minner meg på at hver øy er et lite kapittel i en større fortelling.

Etter hvert som båten nærmer seg neste holdeplass, kjenner jeg hvordan landskapet endrer seg fra åpne gressletter til klippefylt kyst med små hus som dytter seg inn i horisonten. Jeg snur meg mot vender og kjenner en ro som bare sjø og treverk kan gi. Jeg følger farten mellom øyene og tenker at dette er den ekte norske måten å reise på.

Jeg blir senere møtt av et lite kaffeskrin og en varm prat fra en kollega om at dette er lokal bilferje i essens, en rute som binder små samfunn sammen. Møtene om bord blir korte, men stemningen varer lenge, og jeg kjenner at jeg allerede tar vare på minnene mens motoren fortsatt purrer.