Lokalbuss 1 Bjørndalslia – Bodø sentrum – Bodø lufthavn

Jeg smilte av det lille rutinekicket: Døren åpnet, og den varme augustluften strømmet inn i plassen jeg hadde tatt midt i mellom to passasjerer. Ferske nyheter fra avisa blafret i enighet med vinden, og jeg fant roen i det jevne hummingen fra motoren. Langs Bjørndalslia viste landskapet seg i små kontraster av fjell og vann, som en film som ikke haster seg gjennom scenene.

Interaksjon: En eldre dame spurte om ruten var riktig mot flyplassen, og jeg svarte med et smil at dette var selve reisen mot avgang. För dem jeg møtte, virket reisen mer som en liten pause i hverdagen, og stemningen om bord var vennlig og åpen. Vi delte små prat om været og de små stedene som bød på utsikt gjennom vinduene.

Et annet lite øyeblikk: Vindusutsikten åpnet seg litt da vi kjørte gjennom en tunnel, og jeg så salt etter skyer som hang lavt over fjordarmene. Jeg visste ikke helt om jeg skulle ta bildet eller bare la øyeblikket synke inn, så jeg gjorde begge deler i tankene mine.