Lokalbuss 1 Ranheim – Strindheim – sentrum – Tiller – Heimdal – Kattem

På vei ut fra Ranheim kjenner jeg humøret stige idet motoren brummer. Grepene på strukturen i gatenes lys minner meg om kataloger jeg folde ut på nattbussens seter. På første strekning merket jeg hvordan landskapet åpnet seg litt, med grønne åkre og fjell i det fjerne. Jeg endte opp ved vinduet og holdt blikket fast i skoddene til gårdstakene som forsvant bak busseter. Opplevelsen av å være en passegner som følger byens puls ble plutselig mer virkelig enn jeg hadde forventet.

På vei gjennom sentrum ble jeg møtt av mennesker som skiftet fokus mellom mobilskjermene og småprat med naboen. Det låt som en blanding av byens rytme og en stille dialog mellom skinnseter og hjertet av trafikken. Bussens varme og komfort gjorde at jeg kunne slappe av en stund, selv om jeg hadde litt tid til å gjøre notater. Jeg fikk også en fin kontrastrik utsikt mot elva som snudde seg mellom byggene.

Til Heimdal og Kattem kjørte jeg forbi skolegårder og små butikker som lukter av nybakt brød. Stemningen i bussen var vennlig, og jeg kunne høre små prat mellom unge studenter og eldre passasjerer. Overraskelsen kom da jeg møtte en kollega som jeg ikke hadde ventet å se denne dagen, noe som gjorde veien kortere og mer menneskelig.