Lokalbuss 102 Tromøy Øst-Arendal-Rykene

Ruten starta rundt Tromøysundet, og jeg kjørte sakte nedover småveiene mellom husrekker og båthavner. Vinduet var nede i den milde kvelden, og jeg luktet salt havluft som blandet seg med diesel og menneskestemmer. Jeg husker spesielt komforten i setene og den myke klangen av bremser som skar inn i stillheten før stoppeplassen ved første holdeplass.

Interaksjonen med konduktøren var varm og profesjonell, og han forklarte kort stoppene mens han noterte rabatter for studenter jeg møtte i trappen til bakkene. En annen passasjer delte en liten anekdote om fisketorget i Arendal, og jeg følte meg som en del av et lite fellesskap på turen. Landskapet ut av vinduet viste en blanding av kystlinje og skogkledde bakker som rullet seg forbi i fartslek.

Til slutt ble vi møtt av den velkjente duften av sjø og skog ved Rykene, og jeg steg av i et rolig øyeblikk før jeg vandret videre mot nye horisonter. En ny buss kom inn i holdeplassen, og stemmen fra høyttaleren telte ned til neste avgang, som om den kalte meg videre inn i natten…